§ 1. Dekning av reiseutgifter - spesialisthelsetjenester

Pasientreiseforskriften §§ 1, 2 og 3 omhandler hvilke helsetjenester Pasientreiser dekker reiseutgifter til og fra. Paragraf 1 gir regler om dekning av reiser til spesialisthelsetjenester.

§ 1.Dekning av reiseutgifter – spesialisthelsetjenester

En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra spesialisthelsetjenester ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Institusjonen skal eies av et regionalt helseforetak eller ha avtale med et regionalt helseforetak.

En pasient har i tillegg rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre spesialisthelsetjenester som finansieres av et regionalt helseforetak og er

a. det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis,
b. opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, legespesialister, psykologspesialister, laboratorier og røntgeninstitutter i den helseregionen pasienten er bosatt,
c. legespesialister, psykologspesialister, laboratorier og røntgeninstitutter utenfor pasientens bostedsregion når de har avtale om å tilby helsehjelp med det regionale helseforetaket i den helseregionen pasienten er bosatt, eller
d. en godkjent nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste for det tilbudet som oppsøkes, jf. forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Rettighetene etter første og andre ledd gjelder også når pasienten benytter retten til fritt behandlingsvalg m.m. etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4, med unntak av reise til private radiologiske virksomheter som kun dekkes til nærmeste sted.

0 Endret ved forskrift 12 sep 2016 nr. 1056 (i kraft 1 okt 2016).

Paragraf § 1 på Lovdata

For at pasienten skal ha rett til dekning av utgifter ved reise i forbindelse med spesialisthelsetjenester, forutsettes det at behandlingen finansieres av et regionalt helseforetak. Forskriften omfatter derfor spesialisthelsetjeneste som ytes av institusjoner som er eid av regionalt helseforetak eller som ytes av private tjenesteytere med avtale med regionalt helseforetak. Forskriften omfatter også spesialisthelsetjeneste som er privat, men godkjent av Helfo for den aktuelle behandlingen i Fritt behandlingsvalg-ordningen. Dersom pasienten, eller andre, dekker behandlingsutgiftene, gir ikke forskriften rett til å få dekket utgiftene ved reisen.

Begrepet «spesialisthelsetjeneste» omfatter de typer helsetjenester man ikke har funnet det hensiktsmessig å gi det kommunale nivået ansvaret for. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a inneholder eksempler på hva som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar, men er ingen uttømmende opplisting. Hva som til enhver tid omfattes av spesialisthelsetjenesteloven vil kunne variere over tid, både på bakgrunn av endringer i organiseringen av helsetjenestene og den medisinske utviklingen. Spesialisthelsetjeneste er blant annet sykehustjenester, laboratorie- og røntgentjenester, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, psykisk helsevern, og opptrenings- og rehabiliteringstjeneste og tjenester ytet av legespesialister og psykologspesialister.

Kurs og opplæring for pasienter
Kurs eller opplæring i regi av helseforetakene, herunder ved lærings- og mestringssenter, er en del av spesialisthelsetjenesten. Pasienten vil i slike tilfeller være innkalt fra helseforetaket eller henvist til helseforetaket for nødvendig kurs eller opplæring. Det er ikke et vilkår at kurset eller opplæringen finner sted i helseforetakets lokaler. Utgifter til kost og overnatting under kurs dekkes ikke hvis disse utgiftene dekkes av andre enn pasienten. 

Les mer om kurs og opplæring her.

Overgrepsmottak
Et overgrepsmottak tilbyr spesialiserte tjenester for personer utsatt for seksuelle og/eller voldelige overgrep. Overgrepsmottak kan tilby undersøkelser, dokumentasjon, sporsikring, behandling og oppfølging, men det kan være stor variasjon i tjenestetilbudet hos ulike mottak.

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, gjennom å yte spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sine regioner etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 bokstav f. Overgrepsmottakene er opprettet for å ivareta ansvaret etter denne bestemmelsen, og er en del av spesialisthelsetjenesten, slik at reiser til og fra nærmeste overgrepsmottak for pasient dekkes etter pasientreiseforskriften § 1.

Mange mottak er også organisert som et samarbeid mellom helseforetak og kommune og kan tilby både spesialist- og primærhelsetjenester. Begge deler finansieres av det offentlige, og pasienter har rett til dekning av reiseutgifter til nærmeste sted etter pasientreiseforskriften, uavhengig av hvilke tjenester mottaket tilbyr sine pasienter.

Pasienten har rett til dekning av reiseutgifter til spesialisthelsetjeneste som er eid av eller har avtale med et regionalt helseforetak og som ligger i pasientens bostedsregion. Dette henger sammen med at det er de regionale helseforetakene som sørger for behandling i spesialisthelsetjenesten innenfor sin egen region. Finansieringsansvaret går frem av spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 og pasientreiseforskriften § 25 tredje ledd. Alle behandlingssteder innenfor egen region til spesialisthelsetjeneste vil dermed regnes som det nærmeste sted for behandling, og pasienten vil ha rett til å få dekket reise med vanlig egenandel.

Etter § 1 bokstav a har pasienten rett til dekning av utgifter ved reise til det behandlingsstedet der helsetjenesten «kan gis», som er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Dette gjelder også behandlingssteder utenfor egen bostedsregion.

Ved vurderingen av hvor helsetjenesten «kan gis» skal det legges vekt på om helsetjenesten kan gis innen forsvarlig tid, om behandler er spesielt egnet til å behandle bestemte lidelser og om det av hensyn til behandlingen eller kontroll er nødvendig å fortsette hos samme behandler, se pasientreiseforskriften § 6. Dekning av reiser ut av regionen vil også være aktuelt i tilfeller hvor pasientens bostedsregion ikke har et tilbud på grunn av manglende kompetanse.

Når det gjelder reiser til spesialisthelsetjeneste ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter, institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og rehabiliteringsinstitusjoner, kan reisen dekkes selv om  pasienten reiser ut av egen helseregion. Dette er tilbud som er en del av Fritt behandlingsvalg etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4. Det må likevel også her foretas en vurdering av hvor helsetjenesten «kan gis», som er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Detter er avgjørende i forhold til om pasienten skal betale en forhøyet egenandel eller ordinær egenandel ved reisen, jf. pasientreiseforskriften § 24. Dersom pasienten reiser til det nærmeste stedet helsetjenesten kan gis, trenger pasienten bare å betale en ordinær egenandel. Det samme gjelder dersom pasientens regionale helseforetak ikke tilbyr helsetjenesten.

Les mer om Fritt behandlingsvalg her.

Private radiologiske virksomheter omfattes av Fritt behandlingsvalg, men vær oppmerksom på at slike reiser bare dekkes til institutt som har avtale med pasientens bostedsregion. I det siste avsnittet i pasientreiseforskriften § 1, står det at reise til private radiologiske virksomheter kun dekkes til nærmeste sted. Med nærmeste sted menes da innad i egen bostedsregion.

Pasienter som reiser ut av regionen til behandlingssted som ikke regnes som nærmeste sted, og ikke er del av Fritt behandlingsvalg, vil får reiseutgiftene avkortet til nærmeste sted i egen region, jf. pasientreiseforskriften § 5.

For å sørge for spesialisthelsetjeneste til alle som har behov for det i Norge, har de regionale helseforetakene inngått avtaler med flere private helseinstitusjoner og spesialister. Dersom det foreligger en slik avtale, vil det si at det regionale helseforetaket kjøper spesialisthelsetjeneste av en privat spesialist eller institusjon, og at pasienten dermed har rett til å få dekket reiseutgifter for å motta helsetjenester hos disse.

De regionale helseforetakene kan ha avtale om kun en del av helsetjenesten som ytes ved en privat institusjon eller av en avtalespesialist. Reiser dekkes da kun til helsetjenester som er omfattet av avtalen med de regionale helseforetakene.

Oversikt over avtalespesialister og private institusjoner med avtale, samt oversikt over avtalene:

Reiseutgifter til nasjonale eller flerregionale behandlingstjenester, eller nasjonale kompetansetjenester, dekkes fra hele landet, uavhengig om de ligger innenfor eller utenfor pasientens bostedsregion.

For reiser til nasjonale kompetansetjenester er det en forutsetning at det er åpnet for å tilby behandling eller det er etablert et tilbud om pasientopplæring eller kurs. For eksempel vil forskriften dekke utgifter ved reise til kompetansesenter for pasienter som er cochleaimplanterte, forutsatt at innkalling til kontroll skjer som ledd i oppfølgingen av behandlingen. Forskriften gjelder ikke ved reise til nasjonale kompetansesenter i forbindelse med spesialpedagogisk virksomhet, da dette ikke regnes som spesialisthelsetjeneste.

Det står i høringsnotatet til pasientreiseforskriften, at pasientreisekontoret skal ha en oversikt over regionens tilbud. I tvilstilfeller skal kontoret innhente informasjon fra det regionale helseforetaket.

Oversikt over nasjonale og regionale kompetansesentre:

Se også forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten kapittel 4 om godkjenning av nasjonale tjenester.

Sist oppdatert 06.03.2024