Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg har betydning for pasientreiser, fordi det gir pasienter rett til å få dekket reise til behandlingssteder ut av regionen. Dette gjelder i spesialisthelsetjenesten, for undersøkelse og behandling på sykehus, distriktspsykiatrisk senter, institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og rehabiliteringsinstitusjoner. Egenandelen på slike reiser er forhøyet, og inngår ikke frikortordningen. Selv om pasienter med frikort ikke betaler egenandel, skal pasienten likevel betale forhøyet egenandel ved reise ut av egen region. Ved reise til andre typer behandling i spesialisthelsetjenesten, vil pasient som hovedregel bare ha rett på å få dekket reise innad i sin bostedsregion.

I to unntakstilfeller regnes behandling ut av regionen som nærmeste sted, og i de tilfellene skal pasienten kun betale vanlig egenandel, eller ingenting om pasienten har frikort.

Det ene tilfellet er pasienter som reiser til helsetjenester som er det geografisk nærmest fra pasientens bosted. Eksempel på dette er når en pasient bor i nærheten av grensen mellom to regioner, og det er kortere vei til sykehus i naboregionen enn til sykehus i bostedsregionen.

Det andre tilfellet er når det regionale helseforetaket ikke tilbyr nødvendig helsehjelp i pasientens bostedsregion. Eksempel er når en pasient har behov for en helsetjeneste som bare gis ett sted i landet, og dette er i en annen region enn der pasienten bor.

Oversikt over hvilke behandlingssteder pasienten kan velge blant, finnes her.  

I tillegg til behandlingssteder som eies av det regionale helseforetaket, eller har en avtale med det regionale helseforetaket, inngikk også, frem til 1. januar 2023, private behandlingssteder med godkjenning av Helfo etter forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester. Denne ordningen er nå avviklet. Hvis en pasient har påbegynt helsehjelp hos et behandlingssted med Helfo-godkjenning før 1. januar 2023, vil pasienten kunne fortsette å få behandling der i inntil tolv måneder. Da skal reise dekkes av Pasientreiser med ordinær egenandel innenfor pasientens helseregion, eller med forhøyet egenandel utenfor pasientens helseregion, jf. pasientreiseforskriften §§ 1 og 24. Hvis en pasient er henvist eller står på venteliste, og helsehjelpen ikke er påbegynt før 1. januar 2023, skal helsehjelpen gis ved et offentlig behandlingssted eller et privat behandlingssted som har avtale med et regionalt helseforetak.

Private radiologiske virksomheter omfattes av Fritt behandlingsvalg, men merk at reiseutgiftene her likevel bare dekkes til institutt som har avtale med pasientens bostedsregion. I det siste avsnittet i pasientreiseforskriften § 1. står det at reise til private radiologiske virksomheter kun dekkes til nærmeste sted. Med nærmeste sted menes da innad i egen bostedsregion.

Det er noen spørsmål som må stilles i saker med reiser ut av regionen.

1. Er behandlingen en del av Fritt behandlingsvalg-ordningen?
Oversikt over behandlinger som er en del av Fritt behandlingsvalg skal ligge på nettsidene til helsenorge. Vær oppmerksom på at de private institusjonene gjerne bare har noen av sine behandlinger godkjent av Helfo, slik at de kan drive med annen virksomhet som det ikke skal dekkes reise til. Pasientreiser har ikke hjemmel til å be om informasjon om hvilken behandling pasienten skal motta, men kan be rekvirent om informasjon om denne behandlingen er omfattet av ordningen.  

For reiser uten rekvisisjon skal behandling som omfattes av ordningen gi treff i oppmøteregisteret. Er behandlingen er del av ordningen, skal reisen dekkes. Videre blir spørsmålet om det skal trekkes ordinær eller forhøyet egenandel. Dersom behandlingen ikke er en del av ordningen må det vurderes om reisen skal dekkes etter § 1. Dersom den skal det, skal reisen avkortes til nærmeste sted innad i regionen.

2. Skal det trekkes ordinær eller forhøyet egenandel?
Det står i merknaden til § 24 at dersom det ikke finnes et tilbud i bostedsregionen, skal pasienten, ifølge tredje ledd, betale ordinær egenandel ved reise til behandlingstilbud i alle deler av landet. Dette gjelder når pasienten reiser til det nærmeste stedet behandlingen kan gis. Det står også i høringsnotatet til pasientreiseforskriften, at pasientreisekontoret skal ha en oversikt over regionens tilbud, og at kontoret skal innhente informasjon fra det regionale helseforetaket i tvilstilfeller. Det finnes oversikter over nasjonale og regionale kompetansesentre på nettsidene til de regionale helseforetakene:

Reiser til nasjonale kompetansesenter vil også ha tilbud som ikke finnes i egen bostedsregion, men det er ikke nødvendigvis alltid slik at pasientene reiser til disse tjenestene. Kompetansetjenesten skal i hovedsak spre sin kompetanse til andre regioner. Det kan i noen tilfeller likevel være slik at pasient må reise dit for klinisk aktivitet. På helsenorge.no ligger det en oversikt over slike tjenester.  

I tillegg til at pasienten kan reise til nasjonale funksjoner med ordinær egenandel, kan det også være unntaksvis at bostedsregionen ikke kan gi pasienten et dekkende tilbud. Det står i merknaden til § 1 at ved vurderingen av hvor helsetjenesten “kan gis” skal det legges vekt på om helsetjenesten kan gis innen forsvarlig tid, om behandler er spesielt egnet til å behandle bestemte lidelser og om det av hensyn til behandlingen eller kontroll er nødvendig å fortsette hos samme behandler. Disse tilfellene må vurderes individuelt av pasientens bostedsregion. Den store hovedregelen er imidlertid at dersom det ikke finnes en nasjonal tjeneste, skal det trekkes forhøyet egenandel ved reiser ut av regionen. 

Sist oppdatert 06.03.2024