§ 2. Reise til og fra helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5

Pasientreiseforskriften § 2

Etter pasientreiseforskriften § 2 har pasienten rett til reisestøtte til behandlere som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5, og for ansatte i kommunen som er nevnt i samme kapittel. Primærhelsetjeneste er altså helsetjenester i kommunen. 

Det er Helfo som vurderer om vilkårene for stønad etter folketrygdloven er til stede, og Pasientreiser forholder seg i utgangspunktet til denne vurderingen. Behandlere står i folketrygdloven kapittel 5 skal rapportere til KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon), som gir oppmøtebekreftelse i saksbehandlingssystemet for reisestøtte.  

Ergoterapeut, osteopat og naprapat 
Ergoterapeuter, osteopater og naprapater mottar ikke stønad etter folketrygdloven kapittel 5. Det gis derfor ikke reisestøtte til disse behandlingene, selv om de har offentlig godkjenning som helsepersonell.

Pasienten har rett til reisestøtte ved reise til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, som gis i pasientens bostedskommune eller på behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Det nærmeste stedet kan også være behandlingssted utenfor bostedskommunen. 

For reise til fastleger, gis det også reisestøtte til og fra helsehjelp i en kommune som samarbeider med bostedskommunen om å tilby fastlege. Hvis pasienten velger en fastlege i en annen kommune uten at det er et fastlegesamarbeid med pasientens bostedskommune, får pasienten bare reisestøtte til det nærmeste stedet helsetjenesten kan gis, etter pasientreiseforskriften § 5.  Det er når pasienten har reist til et annet sted enn nærmeste sted. Når vi skal vurdere hva som er nærmeste sted for fastlege, må vi vurdere hva som er nærmeste tilgjengelige fastlege der pasienten kan stå på liste. Det står i § 2 første ledd bokstav d. Det er fordi pasienten har rett på et fastlegetilbud etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1c, og den retten går ut på at pasienten har rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale eller hos et legesenter med fellesliste. Det er ikke godt nok tilbud hvis kommunen kun kan tilby legehjelp ved legevakt.

For å gi reisestøtte til behandling hos lege, må legen ha fastlegeavtale med kommunen, eller avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak, etter folketrygdloven § 5-4. 

Reisestøtte kan likevel gis når legehjelpen gis av kommunal legevakt eller gjelder øyeblikkelig hjelp. Det avgjørende er om Helfo gir stønad til behandlingen. 

For å gi reisestøtte til behandling hos fysioterapeut, må fysioterapeuten enten få stønad fra Helfo til behandlingen etter folketrygdloven § 5-8, eller være ansatt i kommunen.

Reiser ut av kommunen til fysioterapi
Kommunen skal ha et dekkende behandlingstilbud for innbyggerne, og hovedregelen er at reisestøtte gis innenfor pasientens bostedskommune, etter § 2 bokstav a. Det legges til grunn at alle fysioterapeuter i utgangspunktet kan gi nødvendig behandling.

Det kan gis støtte til reiser ut av kommunen, hvis det er det nærmeste stedet behandlingen kan gis, etter § 2 bokstav b. Helsedirektoratet har uttalt at det ikke er nok at den aktuelle fysioterapeuten har en spesialisering, og det er heller ikke nok at ingen fysioterapeut har den aktuelle spesialiseringen i kommunen der pasienten bor. Det må gjøres en konkret vurdering av pasientens behov for det aktuelle behandlingstilbudet og fysioterapeutens spesialkompetanse. Les hele uttalelsen her.

Det er likevel praksis for å gi reisestøtte for reise ut av kommunen til enkelte spesielle tilbud uten nærmere undersøkelser. Det gjelder reise til psykomotorisk behandling, manuellterapi og lymfedrenasje. Utover dette, må behovet for reise ut av bostedskommunen dokumenteres, for eksempel av en fysioterapeut i bostedskommunen eller av pasientens fastlege.

Reisestøtte til behandling hos psykolog gis hvis psykologen har avtale med et regionalt helseforetak og mottar stønad fra Helfo, eller er ansatt i kommunen, etter folketrygdloven § 5-7.   

For å motta stønad fra Helfo, må psykologen være en psykologspesialist med avtale med et regionalt helseforetak. Det vil si at vanligvis er finansiering av psykologtjenester gjort både gjennom midler fra Helfo og fra et regionalt helseforetak. Vi behandler derfor reiser til psykologer etter pasientreiseforskriften § 1a, med mindre psykologen er direkte ansatt av kommunen. Oversikt over hvem som har avtale med et regionalt helseforetak finnes på hjemmesidene til de regionale helseforetakene (se oversikt under pasientreiseforskriften § 1a).   

Reise til kommunalt ansatt psykolog dekkes innenfor bostedskommunen etter pasientreiseforskriften § 2. Reise til psykologspesialist dekkes etter § 1a. Det vil si innenfor regionen, eventuelt utenfor ved bruk av retten til valg av behandlingssted.  

Det er derimot også noen få tilfeller der psykologen har avtale med Helfo, men ikke et regionalt helseforetak. Det er hvis psykologen har drevet med stønadsbasert praksis fra før 1. januar 1993 og frem til 1. juli 1998, og har opprettholdt dette fra 1. juli 1998 og frem til i dag. Det står i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 2. Reise dekkes etter reglene i pasientreiseforskriften § 2. Det vil si innenfor bostedskommunen som hovedregel.  

Reisestøtte til tannlegehjelp og tannpleierhjelp gis ved behandling av tannsykdom, etter folketrygdloven § 5-6 og § 5-6a. En oversikt over hvilke tannsykdommer dette gjelder, finnes i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1.  

Ved reiser som organiseres av Pasientreiser må det undersøkes om behandlingen er stønadsberettiget fra Helfo. Det er derimot ikke nødvendig i behandlingen av søknader om reisestøtte etter at reisen er gjennomført, fordi disse vil gi oppmøte i KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon). 

Pasientreiser gir ikke reisestøtte til vanlig tannlegebehandling. Disse reisene må pasienten dekke selv. Reiser ved den offentlige tannhelsetjenesten vil i noen tilfeller dekkes av fylkeskommunen etter tannhelsetjenesteloven § 5-1. Målgruppen for den offentlige tannhelsetjenesten er barn og unge, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie og andre grupper som fylkeskommunene har valgt å prioritere. 

Kjeveortoped (reguleringstannlege) behandler bittfeil og tannstillingsfeil (bittanomalier), som er stønadsberettiget behandling etter folketrygdloven § 5-6. Kjeveortoped er derfor primærhelsetjeneste i pasientreiseforskriften, og reglene for hva som regnes for nærmeste sted for behandling i § 2 gjelder også for kjeveortopeder.  Det kan  være utfordrende å finne nærmeste sted for behandling hos kjeveortoped, fordi det kan være langt mellom hver behandler eller fordi nærmeste behandler ikke har mulighet til å ta imot flere pasienter. I slike tilfeller kan pasienten få reisestøtte til reiser ut av bostedskommunen, så lenge behandleren er den geografisk nærmeste behandleren som kan tilby helsehjelpen. Hvis kjeveortopeden var nærmeste behandler når pasienten startet behandlingen, gis det reisestøtte dit frem til pasienten er ferdig med behandlingen. Det gjelder også hvis det starter opp en kjeveortoped nærmere pasienten, etter at pasienten har startet behandlingen. 

Når tannbehandling blir utført som spesialisthelsetjeneste, må vi vurdere hvem som dekker behandlingsutgiftene. Det er kun når spesialisthelsetjenesten dekker behandlingsutgiftene at vi gir reisestøtte til sykehus ved tannbehandling, etter pasientreiseforskriften § 1a. Da er det reglene om nærmeste sted etter § 1a som gjelder. 

Det gis reisestøtte til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog, hvis behandlingstilbudet er stønadsberettiget av Helfo eller behandleren er ansatt i kommunen. Pasienten må være henvist fra lege og behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne, etter folketrygdloven § 5-10. Den enkelte logoped og audiopedagog er selv ansvarlig for å vurdere om pasienten oppfyller vilkårene for rett til stønad under hele behandlingsforløpet. Det er derimot ikke nødvendig for saksbehandler å undersøke om pasienten er henvist ved behandling av søknader om penger etter en reise, fordi disse vil gi oppmøte i KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon).

Det gis også reisestøtte til logoped og audiopedagog som har avtale med et regionalt helseforetak, fordi disse behandlingene vil være en del av spesialisthelsetjenesten. Da gis det reisestøtte etter reglene om nærmeste sted i pasientreiseforskriften § 1a.

Nærmeste sted etter § 2
Det gis reisestøtte til reise til logoped innenfor pasientens bostedskommune eller i annen kommune hvis dette geografisk er nærmest pasientens bosted.  Nå en pasient reiser til en logoped i annen kommune, som ikke er geografisk nærmest, gis det bare reisestøtte til nærmeste logoped. Det gjelder også hvis logopeden har en spesialisering. Det kan kun gjøres unntak i spesielle enkelttilfeller. Da må det dokumenteres at den konkrete pasienten har behov for å reise til akkurat den behandleren for å kunne få forsvarlig behandling. Det stilles ikke krav om at en pasient må stå på venteliste hos logoped i egen kommune/geografisk nærmest. Det gjelder også audiopedagog.

For å gi reisestøtte til behandling hos kiropraktor, må kiropraktoren enten få stønad fra Helfo til behandlingen etter folketrygdloven § 5-9, eller være ansatt i kommunen.

Det gis reisestøtte til kiropraktorer i pasientens bostedskommune. Hvis det ikke finnes et behandlingstilbud i pasientens egen kommune, gis det reisestøtte til nærmeste kiropraktor utenfor kommunen.

For å gi reisestøtte til undersøkelse ved private laboratorier og røntgeninstitutter må det være en avtale mellom virksomheten og et regionalt helseforetak, etter folketrygdloven § 5-5. 

Ortoptist diagnostiserer, forebygger og behandler skjeling, nedsatt syn, samsynsproblemer, lese- og skrivevansker og øyebevegelsesproblemer. For å kunne gi reisestøtte til konsultasjon hos ortoptist, må det dokumenteres at pasienten er henvist fra spesialist i øyesykdommer, etter folketrygdloven § 5-10a. 

For å kunne gi reisestøtte til kontrollundersøkelse hos jordmor, må jordmoren ha driftsavtale med kommunen eller være fast ansatt i kommunen, etter folketrygdloven § 5-12. Reise for hjelp av jordmor ved helsestasjon støttes også etter pasientreiseforskriften § 3 bokstav a.