§ 22. Dekning av faktiske utgifter til bil mv.

Pasientreiseforskriften § 22

En pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter til parkering, bom eller ferje hvis det var nødvendig å bruke bil på reisen av en av grunnene som er nevnt i § 22.

Øyeblikkelig hjelp

Bokstav a i § 22 gjelder behov for bruk av bil ved behov for øyeblikkelig hjelp. Med øyeblikkelig hjelp menes helsehjelp som det er nødvendig å få snarest. Dette er behandling som ikke er planlagt på forhånd og som må gis innen 24 timer. Behandling ved legevakt, behandling i forbindelse med fødsel, psykiske eller psykotiske lidelser hvor situasjonen er alvorlig eller ute av kontroll, er eksempler på tilfeller som gjelder øyeblikkelig hjelp.   

Pasientens helse gjør det nødvendig

Bokstav b i § 22 gjelder behov for bruk av bil når pasientens helse gjør det nødvendig. Det er behandler som må ta den helsemessige vurderingen av pasienten, og som har myndighet til å attestere behov for tilrettelagt transport. Med pasientens behandler menes behandlere på helseinstitusjoner som er nevnt i § 1a, behandlere som er nevnt i folketrygdloven kapittel 5 som det dekkes reise til etter § 2, og behandlere ved tjenester som er nevnt i § 3. Dette kan blant annet være lege, tannlege, psykolog, jordmor, helsesøster, fysioterapeut, kiropraktor, logoped audiopedagog og ortopediingeniør.

Kompetansen til å attestere behov for bil på grunn av pasientens helse etter bokstav b kan ikke delegeres til andre. Det er kun helseforetaket som kan utpeke andre enn pasientens behandler for å vurdere pasientens helsetilstand, etter § 16 annet ledd. 

Som hovedregel er det pasientens behandler som kan ta den helsemessige vurderingen av behov for bruk av bil. Det vil si den som er ansvarlig for behandlingen av pasienten, og det må vurderes/undersøkes konkret ved tvilstilfeller. Det betyr at sosionomer, ergoterapeuter eller andre som er en del av et tverrfaglig behandlingsteam ikke kan attestere reise. Det må gjøres av den behandleren som er ansvarlig for hele behandlingsopplegget til pasienten. 

Manglende rutegående transport

Bokstav c i § 22 gjelder bruk av bil når det ikke er et tilbud om offentlig transport på reisen. Dette gjelder også når offentlig transport mangler på bare deler av strekningen. Det er Pasientreiser som attesterer at manglende offentlig transport gjør det nødvendig å bruke bil til behandling, eventuelt behandler på sykehus eller i primærhelsetjenesten utenfor Pasientreisers åpningstid. Det forventes at pasienten kan gå et stykke frem til en holdeplass. Hvor langt pasienten kan gå må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, etter blant annet følgende momenter: 

• Om pasienten skal legges inn, og derfor har med seg bagasje. Hvis pasienten må bære tungt, er det ikke rimelig å forvente at pasienten går særlig langt. 

• Alder kan være et moment i vurderingen.  

• Hvis det er veldig glatt eller mye snø, kan det også ha betydning for vurderingen. 

• En pasient har ikke rett til reisestøtte når avstanden til behandlingsstedet er under 10 kilometer, selv om manglende offentlig transport gjør det nødvendig å bruke bil strekningen. 

Helsedirektoratet har gitt en uttalelse om hva som menes med «manglende rutegående transport». Denne kan leses her. 

Pasienten har etter § 22 rett til å få dekket nødvendige utgifter til parkering, bom og bilferje ved bruk av bil, hvis vilkårene i bokstav a, b eller c er oppfylt. Med bil menes egen bil, lånt bil eller leiebil. 

For å få dekket utgifter til parkeringsutgifter, må pasienten legge ved kvittering eller parkeringsbillett. Ankomstbillett er ikke god nok dokumentasjon på faktiske utgifter ved parkering, fordi det kun viser et reservert beløp og ikke beløpet som faktisk er trukket. 

For å få dekket utgifter til bompassering og bilferje er det nok at pasienten søker om få dekket bompassering eller bilferje uten at utgiftene dokumenteres ved for eksempel regning eller kvittering. Utgifter til bom og bilferje beregnes automatisk. Hvis pasienten søker om et mindre beløp enn det som fremkommer automatisk, innvilges kun det pasienten har oppgitt. Søker pasienten om et høyere beløp, må det foreligge dokumentasjon eller en begrunnelse for at hen faktisk har hatt større bomutgifter eller utgifter til bilferje, for eksempel i tilfeller hvor pasienten må kjøre en annen vei på grunn av omkjøring. Beregning av bompenger er basert på data fra Statens Vegvesen.

Pasienten må aktivt søke om for å få dekket utgifter ved bruk av bil. 

Etter § 21 fjerde ledd annet punktum dekkes utgifter til parkering, bompassering og bilferje ved bruk av bil, samt standardsats per kilometer, også ved reiser over 300 km, når pasienten oppfyller vilkårene for å få dekket utgiftene etter § 22.