Utenlandske borgere
For å få reisestøtte etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og pasientreiseforskriften, må pasienten oppholde seg i Norge, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2. Der står det at loven gjelder for alle som oppholder seg i Norge, men at det kan gjøres unntak for personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i riket. Dette er gjort i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket.
Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket § 2 presiserer at fulle rettigheter til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 2 (og retten til reisestøtte etter § 2-6) bare gjelder for personer som har lovlig opphold i riket, og som enten:
- a) har fast opphold i riket
- b) er medlem av folketrygden
- c) har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale
Det betyr at retten til reisestøtte og organiserte reiser bare gjelder for de som både har lovlig opphold i riket og som oppfyller et av vilkårene i bokstavene a, b eller c.
En person som har fast opphold i riket har rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2, og dermed også rett til reisestøtte etter § 2-6 og pasientreiseforskriften. Med «fast opphold i riket» menes opphold som er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. Dette må dokumenteres av pasienten.
Retten gjelder ikke for pasienter som oppholder seg i riket etter folketrygdloven § 2-17. Det vil si opphold som skyldes at personen sitter i varetekt, soner straff, er under tvungent psykisk helsevern eller under tvungen omsorg etter straffeloven.
Folketrygdloven kapittel 2 gir regler om hvem som er medlem av folketrygden. Utenlandske borgere som har opparbeidet seg medlemskap i folketrygden, vil ha rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften under opphold i Norge. Utenlandske borgere oppnår medlemskap ved at de bosetter seg i Norge eller at de har lovlig arbeid i Norge, se folketrygdloven § 2-1 og § 2-2.
Utenlandske borgere som er gift med eller er barn av et medlem i folketrygden har rett til reisestøtte under opphold i Norge, selv om de ikke selv er medlemmer av folketrygden. Et vilkår for denne retten er at den utenlandske borgeren blir forsørget av ektefellen eller forelderen.
Asylsøkere
Asylsøkere og deres familie har samme rett som nordmenn til å få reisestøtte fordi de har trygderettigheter mens de er asylsøkere. Dette følger av forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Retten gjelder fra det tidspunkt det er søkt om asyl, etter forskriftens § 2. Ved endelig avslag på asylsøknaden, opphører trygderettighetene og dermed også retten til reisestøtte.
Ved ankomst til Norge skal alle nyankomne asylsøkere gjennomgå en tuberkulosekontroll. Dette vil for de fleste foregå i transittmottak, eller i sykehus som samarbeider med transittmottaket. Det er UDI som er ansvarlig for gjennomføring og eventuelt også kostnad forbundet med reise til denne første tuberkulosekontrollen. Hvis det skjer etter at asylsøkerne er plassert i ordinære mottak, vil det fortsatt være UDI som skal dekke reisen. Dette vil altså ikke få konsekvenser for Pasientreiser. Hvis flyktninger derimot bosettes direkte i kommunen (ikke har vært innom et mottak) og skal til sykehuset for førstegangsundersøkelse, er det spesialisthelsetjenesten (Pasientreiser) som er ansvarlig for reiseutgifter til denne undersøkelsen.
Etter den første kontrollen som UDI er ansvarlig for, vil både primær- og spesialisthelsetjenesten følge opp videre undersøkelser og behandling av tuberkulose. Ansvaret er ulikt fordelt mellom kommuner og helseforetak rundt om i landet. Hvis kommunen gjennomfører tuberkuloseprøver eller behandling, er det kommunen selv som er ansvarlig for å dekke reiseutgifter, etter forskrift om tuberkulosekontroll § 4-9 annet ledd. Pasientreiser dekker ikke disse reisene, fordi reisen da dekkes etter annet regelverk, etter pasientreiseforskriften § 11.
Reiser til spesialisthelsetjenesten skal dekkes av de regionale helseforetakene etter forskrift om tuberkulosekontroll § 4-9 tredje ledd. Det står også i § 4-9 at pasienten ikke skal betale egenandel. Det samme står i pasientreiseforskriften § 24 annet ledd bokstav d.
Enheten for spesialsaker ved Paisentreiser HF behandler tuberkulosesaker for Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Når det gjelder tuberkulosesaker i Helse Nord og Helse Vest, behandles disse i det helseforetaket som pasienten er folkeregistrert i.
Enkelte utenlandske borgere har rett til helsehjelp som følge av en gjensidighetsavtale mellom Norge og pasienten hjemland, såkalte konvensjonspasienter. Disse vil også ha rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften.
Pasienter fra Norden
Nordiske borgere har rett til reisestøtte ved midlertidig opphold i Norge gjennom Nordisk konvensjon om trygd, og trenger ikke å ha europeisk helsetrygdekort når de søker om reisestøtte. Med nordiske borgere menes borgere fra Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.
Hvis nordiske borgere som følge av helsetilstanden etter behandling i Norge må til hjemlandet, og det må benyttes en dyrere reisemåte enn ellers, kan slike merutgifter dekkes. Utgiftene dekkes etter konvensjonen og ikke etter pasientreiseforskriften. Beslutning om dekning av merutgifter skal tas av Helfo før hjemreisen påbegynnes. Pasientreiser behandler ikke disse sakene.
Pasienter fra EØS og Sveits
Borgere som omfattes av EØS-avtalen og borgere fra Sveits har, under midlertidig opphold i Norge, rett til reisestøtte ved nødvendig medisinsk behandling. En forutsetning for reisestøtte er at de har Europeisk helsetrygdekort. Hvis ikke pasienten har slik dokumentasjon, må pasienten søke om reisestøtte i hjemlandet.
Mer informasjon om ordningen for europeisk helsetrygdkort og hvilke land som omfattes, finnes på helsenorge.no.
Her finnes det også informasjon om pasienter fra Norden, og pasienter fra resten av verden.
Andre land med gjensidighetsavtale
Andre land Norge har inngått avtale med er Storbritannia, Australia og Quebec. En fullstendig oversikt over gjensidighetsavtaler Norge har inngått finnes på Helfo sine sider.
Retten for utenlandske borgere begrenser seg til reiseutgifter mens de oppholder seg i Norge, og reglene i pasientreiseforskriften. Reiseutgifter til og fra hjemlandet dekkes derfor ikke, se pasientreiseforskriften § 20 og § 10.
Søknader om reisestøtte etter reise
Saksbehandlingssystemet krever at pasienten har et norsk fødsels- og personnummer eller et D-nummer. D-nummer er i stedet for et fødselsnummer, har 11 siffer og er en entydig identifikasjon på en person. Når asylsøkere kommer til Norge får de tildelt et DUF- nummer av UDI. DUF-nummer kan ha færre siffer og er ikke en entydig identifikasjon. Dette vil derfor ikke gå inn i saksbehandlingssystemet, som gjør oppslag mot folkeregisteret.
Skal en person jobbe og oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, må de ha et D-nummer, slik at de blir registrert i det norske folkeregisteret.
Hvis pasienten verken har norsk fødsels- og personnummer eller d-nummer, skal kravet behandles manuelt av Enheten for spesialsaker.
Reiser som organiseres av Pasientreiser
For å få registrert pasienter i NISSY må de ha et identifikasjonsnummer. NISSY gjør oppslag mot folkeregisteret. Alle pasienter som har et gyldig fødsels- og personnummer eller d-nummer vil godtas av systemet. Hvis pasienten ikke har et identifikasjonsnummer, bør det undersøkes om vedkommende har rettigheter etter pasientreiseforskriften. Skal reisen likevel registreres, må det lages en ny bruker på pasienten. Sykehusene lager ofte det de kaller for h-nummer (står for hjelpenummer). En pasient kan ofte ha ulike numre, og dette er ikke en entydig informasjon. Informasjon om egenandel vil ikke bli rapportert til Helfo når pasienten ikke har et identifikasjonsnummer. Pasienten må selv ta vare på kvitteringer for betalt egenandel, og sende til dette til Helfo.