§ 8. Unntak for korte reiser

§ 8.Unntak for korte reiser

En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet er mindre enn 10 km, eller rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst kan benyttes.

Pasienten har rett til å få dekket reiseutgiftene også når avstanden er under 10 km, hvis reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, eller helsepersonell som nevnt i § 22 tredje ledd har attestert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil.

Paragraf § 8 på Lovdata

Reiser hvor avstanden fra pasientens oppholdssted til behandlingsstedet er kortere enn 10 kilometer dekkes ikke etter pasientreiseforskriften. 

Reiser som kunne vært gjort med rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst dekkes ikke etter forskriften. Med reiser til «lokal minstetakst» menes reiser innenfor en sone der man reiser til lavest pris det aktuelle transportselskapet opererer med på strekningen. Med reiser til «enhetstakst» menes reiser hvor prisen er uavhengig av kjørelengden, for eksempel innenfor en bys grenser.

Det er kun nødvendig å vurdere om reisen kunne vært gjort med rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst dersom reisen er over 10 kilometer.

Det må kunne forventes at pasienten går et stykke frem til holdeplassen. Hvor langt pasienten kan gå, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, før pasienten eventuelt har rett på annen transport på trafikalt grunnlag, jf. pasientreiseforskriften § 22 bokstav c. Noen aktuelle momenter i vurderingen om hvor langt pasienten kan forventes å gå kan være:

  • Om pasienten skal legges inn slik at vedkommende har med seg bagasje. Hvis pasienten må bære tungt, vil det ikke være rimelig å forvente at vedkommende går særlig langt.
  • Alder kan være et moment i vurderingen. 
  • Dersom det er svært glatt eller mye snø kan dette ha betydning for vurderingen.

Reiser hvor avstanden til behandlingsstedet er under 10 kilometer, eller der pasienten kan benytte rutegående transport til minstetakst eller enhetstakst, dekkes likevel dersom reisen gjelder øyeblikkelig hjelp eller hvor pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil. Dette må dokumenteres av pasientens behandler eller annet helsepersonell nevnt i § 22 tredje ledd. Dersom pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke bil, dekkes reisen med standardsats og eventuelle tilleggsutgifter.

Det gis rett til dekning av utgifter selv om ledsageren kan ta rutegående transport til lokal minstetakst og selv om ledsageren bor nærmere enn 10 kilometer fra behandlingsstedet, forutsatt at pasienten har rett på dekning etter pasientreiseforskriften. Det vil uansett være billigere for helseforetaket å dekke slike ledsageres utgifter enn ledsagere som har lengre reiseavstand. 

Sist oppdatert 29.02.2024