Spesielt tilbud

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 annet ledd dekkes reiseutgifter er til «det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis». Dette åpner for at det kan tas hensyn til at lege eller fysioterapeut har et spesielt tilbud, for eksempel en egen behandlingsteknikk. Det samme gjelder behandlere som spesielt egnet til å behandle bestemte lidelser. Eksempler på slike spesielle tilbud er behandlere som har en spesiell kompetanse, behandlingsteknikk eller som er spesielt egnet til å behandle en konkret pasient eller pasientgruppe. I slike tilfeller kan reiseutgifter til behandler med spesielt tilbud dekkes som nærmeste sted for pasienten.

Det skal mer til for å få dekket reiseutgifter ut av kommunen eller ut av regionen, enn at pasienten selv ønsker å reise til en behandler som er lenger unna enn det som regnes som nærmeste sted etter forskriftens §§ 12 og 3. En henvisning som sier at det er hensiktsmessig at pasient får behandling kan være tilstrekkelig, men ikke alltid.

Helsetilsynet har tidligere innvilget reise ut av kommunen i tilfeller hvor pasient har Asbergers eller Alzheimers. Dette er sykdommer som gir pasienten behov for å reise til kjente personer. Forhold som at behandler kjenner pasienten godt, vil ikke være tilstrekkelig for pasienter som ikke har særlige grunner til det.

Det er ikke tilstrekkelig at den aktuelle behandler selv sier at behandleren er den eneste som kan gi behandlingen. Det er henvisende behandler, som regel fastlegen, som må uttale seg og dokumentere at slik behandling er nødvendig.

Det er viktig å huske at det spesielle tilbudet må være offentlig godkjent. Dersom pasienten henvises til en behandling som ikke er offentlig godkjent vil dette aldri gi grunnlag for dekning av reiseutgifter, selv om det er et spesielt tilbud.

Sist oppdatert 06.03.2024