Klage

Muligheten for å klage gjelder både for saker om reisestøtte som er utbetalt i etterkant av reisen og for reiser som organiseres av Pasientreiser i forkant. En pasient ønsker for eksempel en organisert reise med drosje fordi han mener det rutegående tilbudet passer dårlig med hans time til behandling. Pasientreiser i helseforetaket er uenig, og mener pasienten kan bruke rutegående transportmiddel. Pasientreiser gir muntlig avslag på en organisert reise over telefon. Denne avgjørelsen kan pasienten klage på etter pasient- og brukerettighetsloven. Det står også i en tolkningsuttalelse fra Helsedirektoratet, som kan leses her.

Pasienten eller pasientens representant kan klage på et vedtak fra Pasientreiser, se pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Med pasientens representant menes den som har fullmakt til å klage på pasientens vegne, foresatte for barn under 18 år og verger. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt fra pasienten.

Ledsager som har søkt om reisestøtte eller bedt om organisert reise kan også klage. Det samme gjelder nære pårørende som har søkt om reisestøtte etter pasientreiseforskriften § 19, og foreldre som har søkt om reisestøtte etter forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10.

Pasient- og brukerettighetsloven § 7-3 stiller noen krav til klagens form og innhold:

• Den skal være skriftlig
• Den skal være undertegnet av klager

Klagen bør også vise hva det klages på, og gi opplysninger som kan være av betydning for behandling av klagen. Det er naturlig at klager viser til vedtaket det klages på, og at det står noe om hva klager ønsker å få endret. I tillegg bør klager gi nødvendige opplysninger som mangler i saken eller mer informasjon om saken.

Hvis det oppdages feil eller mangler ved klagen, for eksempel at klagen ikke er signert, må klager få en kort frist til å rette opp manglene ved klagen. Det står i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-3 siste punktum. Har ikke klager rettet opp i manglene ved klagen innen den gitte fristen, skal saken avvises, se forvaltningsloven § 33. Dette er særlig viktig i saker som skal sendes videre til Statsforvalter for ny behandling. Hvis Statsforvalter får oversendt en klage hvor formkravene ikke er oppfylt, blir hele saken avvist av Statsforvalter.

Fristen for å klage på et vedtak er fire uker, etter pasient- og brukerettighetsloven § 7-5. Klagefristen begynner å løpe når vedtaket har kommet frem til pasienten. Normalt vil dette si når vedtaket er publisert på Helsenorge eller er kommet til pasientens postkasse eller postboks.

Klage som kommer inn etter klagefristen har gått ut, blir som hovedregel avvist. Forvaltningsloven § 31 åpner likevel for at klagen i noen tilfeller likevel kan behandles. Dette gjelder for det første hvis pasienten ikke kan lastes for forsinkelsen, se § 31 bokstav a. Har pasienten for eksempel vært alvorlig syk og innlagt på sykehus, kan han ikke lastes for å ha levert klagen for sent. Det samme gjelder hvis forsinkelsen skyldes forhold fra Pasientreiser sin side, for eksempel at klagen blir liggende før den blir skannet inn. Også «særlige grunner» kan tilsi at klagen tas under behandling til tross for at den har kommet inn for sent, etter § 31 bokstav b. Dette er et skjønnsmessig begrep og det må derfor foretas en konkret vurdering i saken. Det kan for eksempel være at saken er av prinsipiell karakter. Da kan det være viktig å behandle klagen til tross for at fristen er gått ut.

Hvis en klage avvises, enten fordi det er mangler ved klagen eller at klagen kommer for sent, må det fattes et vedtak om avvisning. I et slikt avvisningsvedtak skal avvisningsgrunnen beskrives. Det skal ikke gås nærmere inn på hva det faktisk er klaget på.

Et vedtak om avvisning av klage kan det også klages på. Det er de samme reglene som gjelder for behandling av slike klager.