§ 20. Beregning av reisevei

Pasientreiseforskriften § 20. 

Med bosted menes pasientens folkeregistrerte adresse. Nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid, studier, militærtjeneste og opphold i institusjon regnes også som bosted, etter pasientreiseforskriften § 1 b.

Med oppholdssted menes der hvor pasienten befinner seg, for eksempel i forbindelse med fritidsaktiviteter eller ferie. Stedet hvor pasienten tilfeldigvis befinner seg når behovet for helsehjelp oppstår, for eksempel et skadested, er ikke nødvendigvis å betrakte som et oppholdssted. Det vil si at beregningen av reisevei etter behandlingen ikke begrenses til reise tilbake til skadestedet, men til oppholdsstedet eller bostedet. Det må i slike tilfeller gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av hva som er siste oppholdssted. Hvis pasienten er på reise når skaden oppstår, kan siste oppholdssted for eksempel være siste sted pasienten overnattet på reisen.

For bostedsløse må det også gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av hva som er siste oppholdssted. Dette vil vanligvis være siste stedet pasienten faktisk oppholdt seg umiddelbart før vedkommende reiste til behandling.

Hovedregelen er at reisevei beregnes fra pasientens bosted til behandlingsstedet. Etter at helsehjelpen er gitt, beregnes reisevei tilbake til bostedet. Pasienten har rett til å få reisestøtte til et behandlingssted som regnes som nærmeste sted for behandling etter reglene i §§ 1a til 4.   

Når pasienten reiser til eller fra et annet oppholdssted enn bostedet, beregnes reiseveien fra oppholdsstedet, men begrenses til hva den ville vært om pasienten hadde reist til behandlingsstedet fra bostedet. Pasienten får da reisestøtte inntil kostnaden ved å reise fra eller til bostedet.

Beregningen gjøres ut fra det behandlingsstedet pasienten faktisk har reist til. Det avgjørende er om pasienten ville fått dekket reise til dette behandlingsstedet dersom hen hadde reist fra bostedet (folkeregistrert adresse).

Pasientreiser gir maksimalt reisestøtte tilsvarende kostnaden ved å reise fra bostedet til pasienten til behandlingsstedet. Er reisen fra oppholdsstedet til behandlingsstedet billigere, dekkes reisestrekningen fullt ut. Er den dyrere, dekkes reisen delvis.

Hvis pasienten reiser fra et nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid, studier, militærtjeneste eller opphold på institusjon, begrenses ikke reiseveien til reise fra bostedet. Da kan pasienten få reisestøtte fra oppholdsstedet selv om dette kan føre til økte reisekostnader.

For dialysepasienter er det praksis for å gi reisestøtte fra oppholdssted til dialysebehandling, selv om dette er dyrere enn reise fra bostedet. Denne utvidede rettigheten for dialysepasienter ble gitt i et vedtak fra nasjonalt AD-møte. Vedtaket sier ikke noe om hvor lenge en dialysepasient kan oppholde seg på et feriested og fremdeles få dekket dyrere reise, men juridisk fagforum anbefaler en veiledende grense på 5 uker i løpet av et år, siden dette samsvarer med antall ferieuker man normalt har rett til.

Pasienter som venter på organtransplantasjon får av rimelighetshensyn også beregnet reisevei fra midlertidig oppholdssted når det dukker opp et organ, og de plutselig må reise for å utføre transplantasjonen.

Etter at helsehjelpen er gitt, beregnes reisevei tilsvarende reiseveien pasienten hadde krav på ved reise til behandling. Husk at for å få dekket drosje fra behandling, må det være behov for drosje av medisinske eller trafikale årsaker også på returreisen.

Ved nødvendig fravær fra bostedet på grunn av arbeid, studier, militæret og opphold på institusjon, er ikke reiseveien begrenset til reiseveien fra bostedet. Pasienten får reisestøtte fra for eksempel jobb til behandling selv om reisen er dyrere enn den ville vært fra bostedet til behandlingsstedet.

Studenter

Studenter er i en særstilling, fordi de ikke er pliktige til å endre folkeregistrert adresse når de flytter for å studere, se folkeregisterforskriften § 5-1-2. Studenter som flytter bort for å studere og har sitt bosted et annet sted enn folkeregistrert adresse, vil kun få reisestøtte til nærmeste behandler fra der de faktisk bor. Dette er i tråd med det som står i pasientreiseforskriften § 6 om flytting, som sier at man ved flytting vanligvis må bytte behandler.

At studier regnes som nødvendig midlertidig oppholdssted må gjelde når pasienten er på kortere studieopphold, ikke når vedkommende faktisk flytter og bor på studiestedet. Et eksempel på at fravær på grunn av studier anses som nødvendig midlertidig oppholdssted, kan være at man deltar på en studiesamling et annet sted enn der man faktisk bor.

For studenter som har flyttet for å studere, må det gjøres en vurdering av hva som er nærmeste sted for behandling. Hvis noen flytter for å studere mens de venter på en operasjon eller lignende i nærheten av folkeregistrert adresse, må vi vurdere om behandlingen kan gis innen rimelig tid ved det nye bostedet, jf. § 6. Det må gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering i hver sak etter følgende momenter:

• Kan behandlingen gis nærmere? Man må da se på type behandling, samt behandlingstilbud.
• Foreligger det dokumentasjon fra behandler?
• Er det en planlagt behandling hos spesialist eller en planlagt behandling hos fastlege? Det er lettere å utsette eller bytte time hos en fastlege enn hos spesialisthelsetjenesten.

Eksempel: En pasient flytter fra Stavanger til Tromsø for å studere mens han står på venteliste for en operasjon på Stavanger universitetssykehus (SUS). Innkalling til operasjonen kommer mens studenten bor i Tromsø. For å få operasjonen i Helse Nord må pasienten inn på en ny, lang venteliste og SUS anses derfor som nærmeste sted for behandlingen.

Pendlere

Arbeidsstedet for pendlere regnes som nødvendig midlertidig oppholdssted, og ikke som bosted, selv om pendleren oppholder seg der lengre perioder av gangen.

Ved vurderingen av når en pasient er å anse som pendler, kan føringene fra Skatteetaten være veiledende:

• Familiependler (bor med ektefelle, barn eller søsken som man forsørger): Pendlingen må skje så ofte at boligen kan anses som et felles hjem, normalt minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.
• Enslige over 22 år (enslig eller bor med samboer): Må reise hjem minst hver tredje uke, med mindre særlige grunner tilsier sjeldnere reiser.
• Enslige under 22 år (enslige eller bor med samboer): Ingen minstegrense for hvor ofte man må reise hjem, men vedkommende bør reise hjem så regelmessig og hyppig som er rimelig etter forholdende.

Etter disse føringene skal det en del til før en pasient som bor et annet sted på grunn av arbeid, ikke er å anse som pendler.

Opphold på institusjon

Opphold på institusjon regnes som nødvendig siden pasientene sjelden kan velge når de får opphold. Pasienter som skal motta andre helsetjenester under oppholdet har derfor rett til reisestøtte fra institusjonen til behandlingsstedet og tilbake igjen, selv om det er dyrere enn å reise fra bostedet.

Ved opphold på helseinstitusjon må det gjøres en konkret vurdering om institusjonen har tilbud om helsetjenesten, f.eks. legehjelp, før det gis reisestøtte til en lengre reise til primærhelsetjeneste i bostedskommunen. Det er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og vilkåret «nødvendig utgifter».

Det skilles ikke på private og offentlige institusjoner. Det vil si at også reiser fra for eksempel privat rusinstitusjon dekkes. Det kan oppstå tvilstilfeller for hva som skal godtas som nødvendig opphold på institusjon, for eksempel opphold på klinikker for alternativ behandling. Om institusjonen skal godkjennes som nødvendig midlertidig oppholdssted eller ikke, må da vurderes konkret i hvert tilfelle. Et moment i denne vurderingen kan være om det finnes et tilsvarende offentlig tilbud. Dette taler i så fall for at institusjonen kan regnes som nødvendig midlertidig oppholdssted.

I tillegg til helseinstitusjoner, som sykehjem, rusinstitusjoner eller rehabiliteringsinstitusjoner, kan også andre institusjoner regnes som midlertidig oppholdssted. For eksempel kan fengsel, barnevernsinstitusjoner, omsorgsbolig eller andre institusjoner hvor man får opphold uten å endre folkeregistrert adresse, regnes som nødvendig midlertidig oppholdssted.

Hvis pasienten hadde rett til reisestøtte til institusjonen, har hen også rett på reisestøtte tilbake til stedet hen reiste fra. For pasienter som etter utskrivningen skal reise til et nytt behandlingssted er det egne beregningsregler. Les mer om dekning av reise fra et behandlingssted til et annet her.

Hvis pasienten oppholder seg et annet sted enn bostedet, og får et uventet behov for helsehjelp der, beregnes reiseveien fra oppholdsstedet til nærmeste sted for behandling. I slike tilfeller begrenses ikke reiseveien til hva den ville vært om pasienten reiste fra bostedet. Etter at helsehjelpen er gitt, beregnes reiseveien fra behandlingsstedet tilbake til oppholdsstedet.

Det vil si at hvis en pasient for eksempel skader seg på hytta, får pasienten reisestøtte til nærmeste legevakt og tilbake til hytta igjen etterpå.

Pasientreiseforskriften gjelder bare for reiser som foretas i Norge til behandlingsteder i Norge.

Pasienter som bor i Norge, og reiser fra utlandet til planlagt behandling i Norge, får reisestøtte fra ankomststedet i Norge til behandlingsstedet. Reiseveien begrenses likevel til det reiseveien ville vært om pasienten hadde reist fra bostedet sitt til behandlingsstedet. Etter at behandlingen er ferdig, får pasienten reisestøtte til bostedet i Norge.

Pasienter som har fått en yrkesskade får reisestøtte til hjemreise til bostedet etter skaden, etter folketrygdloven § 5-25 annet ledd. Det må da foreligge en godkjent yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13. 

Hvis arbeidsgiver har betalt hjemreisen, kan pasienten søke om reisestøtte for så å betale pengene tilbake til sin arbeidsgiver. Arbeidsgiver har ingen hjemmel til å søke om reisestøtte fra Pasientreiser i disse tilfellene, med mindre det foreligger en fullmakt fra pasienten.

For pasienter som er bosatt på Svalbard, beregnes reisevei på hjemreisen fra sykehus på fastlandet tilbake til Svalbard eller tilbake til pasientens bosted på fastlandet.

Svalbard er ikke en egen kommune, det er et oppholdssted. Alle som skal ha opphold på Svalbard må være folkeregistrert i en kommune på fastlandet. Utenlandske statsborgere som skal arbeide på Svalbard må registrere seg i en kommune, ofte Tromsø, før de kan reise videre.

Det er Pasientreiser i helseforetaket der pasienten er folkeregistrert som skal dekke utgiftene når pasienter som oppholder seg på Svalbard må reise til behandling. Pasienter som oppholder seg på Svalbard kan velge nærmeste behandlingsted i Tromsø eller der de er folkeregistrert.