Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Personvern

Personvern handler om den enkeltes rett til privatliv og retten til å bestemme over opplysninger om seg selv. Arbeidsoppgavene Pasientreiser har, krever at det behandles personopplysninger om mange personer, blant annet om pasienter, sjåfører og ansatte. Saksbehandlere må benytte personopplysninger i de fleste av sine arbeidsoppgaver. Det er derfor viktig å være kjent med reglene som gjelder for behandling av slike opplysninger.  

En personopplysning er en opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person, etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Dette er en veldig vid formulering, slik at alle opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner regnes som personopplysninger. For eksempel er et saks- eller rekvisisjonsnummer en personopplysning, siden nummeret indirekte kan knyttes til en enkeltperson via Pasientreisers saksbehandlingssystemer. Ved tvil om en opplysning er en personopplysning eller ikke, er det sikrest å behandle opplysninger som om de er personopplysninger.

Etter personvernforordningen artikkel 4 regnes noen personopplysninger som særlige kategorier personopplysninger. Opplysninger om helse er en slik særlig kategori  personopplysninger. Pasientopplysninger som Pasientreiser behandler, vil dermed være slike opplysninger. Det stilles ekstra strenge krav til behandling av særlige kategorier personopplysninger.

Personopplysninger påvirker saksbehandleres arbeidshverdag blant annet gjennom tilgangsstyring i saksbehandlingssystemer. Pasientreiser behandler person- og helseopplysninger i mange systemer og systemene må tilgangsstyres for å ivareta personvernet til dem som er registrert. Tilgangsstyring kan gå på bekostning av enklest mulig tilgang til opplysninger og for eksempel kreve ekstra pålogging, men er nødvendig for å ivareta lovbestemte krav.

Ved saksbehandling registreres det ofte opplysninger og vurderinger om enkeltpersoner i systemene. Når det registreres opplysninger påvirkes personvernet til den personen opplysningene gjelder, og derfor er det viktig å være bevisst på hva som kan og bør registreres. Det er noen forhold det er viktig å kjenne til.

Det er ikke adgang til å registrere opplysninger om pasientens diagnose i Enkelt- og Direkteoppgjørsregistrene, med mindre det er nødvendig for at reisen skal kunne v'være forsvarlig, se syketransportregisterforskriften §§ 6 og 7. For eksempel skal det ikke skrives at pasienten er lam fra livet og ned ved bestilling av transport, men heller at pasienten bruker rullestol og må hjelpes ut fra hjemmet og inn i bilen.

Videre skal det ikke registreres mer opplysninger enn det som er nødvendig for å behandle saken. Det skal derfor bare registreres opplysninger som faktisk skal brukes. For eksempel trengs ikke hele pasientens legeerklæring for å vurdere om vedkommende har rett til transport, og dermed skal saksbehandler verken be pasienten om slike opplysninger eller uten videre registrere dem i systemet hvis de blir mottatt. Opplysninger skal være relevante, korrekte og fullstendige for det det skal brukes til.

Til slutt er det viktig å alltid være bevisst på hvordan vi ordlegger oss ved registrering av opplysninger. Registrerte personer har rett til innsyn i opplysninger om seg selv, og kan dermed kreve å få utlevert både hva som er registrert om dem, hvem som har registrert opplysningen og hvem som har brukt opplysningene. Negativ ordbruk om den registrerte, for eksempel at pasienten var illsint, ufin, kverulant, full, ruset, ropte og skrek osv., bør derfor unngås.

Sist oppdatert 28.07.2025