Hvem har rett til å søke?
Denne veiledningen gjelder hvem som har rett til å søke om reisestøtte etter en pasientreise.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6, og tilhørende pasientreiseforskrift, har pasient og ledsager rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste. Både pasienter og ledsagere har en selvstendig rett til å få dekket reiseutgifter, og kan søke om dekning etter å ha gjennomført en pasientreise. Dermed vil de være part i en sak om dekning av reiseutgifter etter § 2-6 og pasientreiseforskriften. Men vær oppmerksom på at etter pasientreiseforskriften § 21 siste ledd har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter, med mindre det er dokumentert at rutegående transport er benyttet på strekningen.
Videre står det i pasient- og brukerettighetsloven § 2-6 siste ledd at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om dekning av reise- og oppholdsutgifter også for pårørende. En slik bestemmelse er gitt i pasientreiseforskriften § 19 hvor også pårørende i enkelte tilfeller har rett til dekning av reiseutgifter. Det vil si at i de tilfellene som er beskrevet i § 19 har pårørende en selvstendig rett til å søke om dekning og dermed være part i en sak om dekning av reiseutgifter etter § 2-6 og pasientreiseforskriften.
Det er altså tre grupper som har rett til å søke om dekning av reiseutgifter etter nevnte lovbestemmelse og forskrift, og dermed kan være part: Pasienter, ledsagere og pårørende. Det er imidlertid noen tilfeller hvor andre kan søke på vegne av en person som tilhører en av disse tre rettighetsgruppene. Dette vil typisk være en foresatt, verge eller fullmektig.
Til slutt har foreldre en selvstendig rett til dekning av reiseutgifter etter forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10.
Pasienter som er over 12 år kan opptre som part i en sak etter pasient- og brukerettighetsloven § 2-6 og § 6-5. En pasient er en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Det står i pasient- og brukerettighetsloven § 1-3 bokstav a. En pasient kan søke om reisestøtte for utgifter som pasienten selv har hatt ved pasientreisen, og eventuelt reiseutgifter for ledsager(e) som har fulgt pasienten.
I saker hvor pasienten søker, registreres saken på «pasient» i saksbehandlingssystemet.
I tillegg til at ledsager står nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6, er ledsagers rett til reisestøtte utdypet i pasientreiseforskriften § 17. Ledsager kan søke om reisestøtte så lenge pasienten ikke allerede har søkt og fått reisestøtte på den aktuelle reisen. Ofte vil det være ledsager som har hatt reiseutgifter ved at ledsageren har kjørt pasienten til behandling i egen bil. Da er det naturlig at det er ledsageren som søker om reisestøtte. For å søke som ledsager må det legges ved oppmøtebekreftelse for å få reisestøtte. Pasientreiser har taushetsplikt og kan dermed ikke utlevere personopplysninger uten pasientens samtykke, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6, spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helsepersonelloven § 21. Pasienten har samtykket til at ledsager søker ved at ledsager har fått med en oppmøtebekreftelse.
Hvis en ledsager søker om reisestøtte registreres saken på «ledsager» i saksbehandlingssystemet. Ledsager skal ikke betale egenandel, etter § 24.
Med nære pårørende menes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerbarn, svigerforeldre og søsken, samt personer som tilhører samme husstand. Det står i paisentreiseforskriften § 1 bokstav e.
Pårørende av pasient som ikke er reiseledsager, har normalt ikke rett til reisestøtte etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6. Likevel dekkes pårørendes utgifter i de tilfeller som er nevnt i pasientreiseforskriften § 19. Pårørende som ikke faller inn under tilfellene som er nevnt i bestemmelsen, vil heller ikke ha en selvstendig rett til å søke om reisestøtte.
Hvis en pårørende søker om å få reisestøtte etter § 19, registreres saken på «pårørende» i saksbehandlingssystemet.
Foresatte er den eller de som har myndighet over en person som selv ikke er myndig. Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år, og som ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen etter vergemålsloven § 2 tredje ledd.
Et barn kan opptre som part i en sak når det har fylt 12 år, etter pasient- og brukerettighetsloven § 6-5. For barn som under 12 år, må en foresatt søke på vegne av barnet. Selv om barn som har fylt 12 år kan søke på egne vegne, kan barnets foresatte fremdeles søke på vegne av barnet frem til fylte 18 år. Da må det derimot legges ved en oppmøtebekreftelse fordi barn over 12 år har krav på hemmelighold av enkelte opplysninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 annet og tredje ledd.
Ofte vil den foresatte ha ledsaget barnet til behandling og dermed også kunne søke som reiseledsager. I tilfeller hvor den foresatte også har ledsaget barnet på reisen, registreres saken på «ledsager» i saksbehandlingssystemet, med mindre barnet er under 12 år. Er barnet under 12 år vil det være mulig å hente oppmøtebekreftelse i registrene KUHR og NPR dersom saken blir registrert på «foresatt» i saksbehandlingssystemet. Blir saken registrert på «ledsager» kan dette føre til automatisk avslag dersom det ikke er lagt ved oppmøtebekreftelse i søknaden.
Foreldre har rett til dekning av reiseutgifter etter forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10. Med foreldre menes også fosterforeldre eller andre som opptrer i foreldres sted, jf. § 3.
Dersom foreldre søker om å få dekket reiseutgifter etter § 10 registreres saken på «pårørende» i PRO, med mindre forelderen har ledsaget barnet, for eksempel i forbindelse med innleggelse av barnet. Foreldre som søker og som har ledsaget barnet må registreres som «ledsager» i PRO, og er dermed unntatt fra å betale egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 24 andre ledd bokstav a.
Det er mulig for en pasient eller annen som har rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften å gi noen andre fullmakt til å søke, og handle på deres vegne i en sak. Pasienten (fullmaktsgiver) må da gi fullmektigen en skriftlig fullmakt. Det bør komme klart frem av dokumentet at det er en fullmakt, så «Fullmakt» bør også være overskriften. Videre er det nødvendig å ha med navn på fullmaktsgiver og fullmektig, og hva fullmakten gjelder. Fullmakten bør også inneholde kontaktinformasjon til både fullmaktsgiver og fullmektig, og personnummeret til pasient for en enklere behandling av saken.
Her kan du laste ned fullmaktskjema.
Den personen eller institusjonen som er gitt en fullmakt etter fullmaktsskjemaet:
- kan ringe til Pasientreiser og snakke på vegne av pasienten
- får innsyn i saken til pasienten
- vil få henvendelser fra Pasientreiser om saken
- kan få vedtaket når saken er ferdig behandlet, og må da gi pasienten beskjed om vedtaket
En som ikke kan søke på vegne av en annen i kraft av foreldreansvar eller vergemål, må ha en fullmakt for at saken skal behandles. Det samme gjelder når institusjoner søker om reisestøtte for en pasientreise, for eksempel et asylmottak eller en skole som har lagt ut for reiseutgifter for en pasient og søker om dekning av disse utgiftene. Fullmakt må da legges ved søknaden.
Hvis en fullmektig søker på vegne av en pasient eller annen som har rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften, må det hukes av for «Søker som fullmektig» i saksbehandlingssystemet.
Når en person ikke er i stand til å ivareta sine personlig og økonomiske interesser, vil det være aktuelt å oppnevne en verge for personen. Det er Statsforvalteren som oppretter vergemål og oppnevner verge, ofte i samme vedtak, etter vergemålsloven kapittel 4 og 5. Et vedtak om vergemål skal beskrive omfanget av vergemålet, etter § 21. En verge kan søke på vegne av en pasient hvis dette faller innunder omfanget av vergemålet, og opptrer på vegne av pasienten i saken. Vedtak om vergemål må legges ved søknaden.
Hvis en verge søker på vegne av en pasient eller annen som har rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften, må det hukes av for «Søker som fullmektig» i saksbehandlingssystemet.
Når en pasient dør før pasienten har søkt om reisestøtte, er hovedregelen at skifteretten eller en person som dokumenterer rådighet over boet, kan søke om reisestøtte. Arvinger må legge ved skifterettens bekreftelse på at de er selvskiftende arvinger, altså en skifteattest. Gjenlevende ektefelle må legge ved skifterettens erklæring om at vilkårene for å sitte i uskiftet bo er oppfylt.
Hvis pasienten dør etter at pasienten har søk om reisestøtte skal saken behandles ferdig på vanlig måte og utbetales til kontonummeret som er oppgitt i søknaden. Dette vil da være overtatt av dødsboet.